Verktøy for automatiseringselektrikere – komplett guide fra en erfaren fagmann

Innlegget er sponset

Verktøy for automatiseringselektrikere – komplett guide fra en erfaren fagmann

Jeg husker første gang jeg skulle jobbe med automatisering i en større næringsbygg i Oslo for noen år tilbake. Sto der med min vanlige elektrikerveske og følte meg plutselig helt lost. Automatiseringselektrikere trenger nemlig et helt annet sett med verktøy enn det vi bruker til vanlig boliginstallasjon. Etter å ha jobbet med dette i over ti år nå, kan jeg si at de riktige verktøyene gjør forskjellen mellom en frustrerende arbeidsdag og et vellykket prosjekt.

Automatisering er blitt en stadig større del av elektrikerfaget, spesielt med alt fokuset på smarthjem-løsninger og energieffektive systemer. Når folk ringer vår døgnåpne vakttelefon på 48 91 24 64, handler det ikke lenger bare om å skifte en sikring – det kan være alt fra programmering av varmepumper til feilsøking på komplekse styresystemer. Som automatiseringselektriker må du være forberedt på mye mer enn tradisjonell kabeltrekking.

I denne artikkelen skal jeg dele de viktigste verktøyene jeg har lært å stole på gjennom årene. Vi snakker om alt fra grunnleggende måleinstrumenter til spesialisert programmeringsverktøy. Jeg kommer til å fortelle deg hvilke verktøy som er absolutt nødvendige, hvilke som er fine å ha, og ikke minst – hvilke feil jeg har gjort underveis som du kan unngå!

Grunnleggende måleinstrumenter for automatiseringselektrikere

Altså, jeg må starte med det mest grunnleggende: måleinstrumentene. Det er her mange begynner feil, tenker jeg. Du kan ikke bare ta med deg et vanlig digitalmultimeter og forvente at det dekker alle behov innen automatisering. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg skulle troubleshoote et 4-20mA signal i et ventilasjonssystem for noen år siden. Hadde med meg et billig multimeter fra Biltema, og det var… tja, ikke akkurat presist nok!

Et skikkelig digitalmultimeter er grunnmuren i verktøykassen din. Jeg bruker selv en Fluke 87V som jeg har hatt i åtte år nå. Den måler ikke bare spenning og strøm, men også frekvens, kapasitans og temperatur. Spesielt viktig for automatisering er at den kan måle små strømmer presist – altså de famøse 4-20mA signalene som brukes overalt i prosessindustrien. Prisen er ganske stiv (rundt 4000-5000 kroner), men den har reddet meg utallige ganger.

For oscilloskop – det var lenge jeg prøvde å unngå denne investeringen. Tenkte at «det ordner seg med multimeter», men oi hvor feil jeg tok! Et oscilloskop lar deg faktisk se hvordan signalene oppfører seg over tid. Når du jobber med PWM-signaler fra frekvensomformere eller skal analysere støy på kommunikasjonslinjene, er det helt uvurderlig. Jeg anbefaler å starte med noe fra Rigol eller Siglent – gir deg mye for pengene uten å ruinere budsjettet helt.

Clamp-amperemeter er også gull verdt, spesielt når du jobber med trefasemotorer og frekvensomformere. Du kan måle strøm uten å koble fra ledere, noe som er både praktisk og trygt. Jeg har en Fluke 376 FC som også kan måle effekt og harmoniske – utrolig nyttig når du skal dokumentere energiforbruk eller finne årsaker til støyproblemer.

Spesialiserte testinstrumenter for automatiseringssystemer

Her blir det interessant, synes jeg! Dette er verktøyene som virkelig skiller automatiseringselektrikere fra vanlige elektrikere. Første gang jeg så en kollega bruke en loop-kalibrater tenkte jeg «hva i all verden er det?». Nå kan jeg ikke jobbe uten en.

En loop-kalibrater, som for eksempel Fluke 707 eller 717, lar deg simulere og måle 4-20mA signaler samtidig. Når du står foran en stor automatisk ventil som ikke oppfører seg som den skal, kan du koble til kalibrateren og teste hele kjeden – fra sensor til styresystem til aktuator. Det sparer deg for timer med gjettelek! Jeg husker en jobb hvor vi holdt på å skifte ut en dyr trykkføler fordi vi trodde den var defekt. Viste seg at det bare var et dårlig skjøtepunkt i kabelen – oppdaget ved hjelp av loop-kalibrateren på fem minutter.

Isolasjonsmåler er kanskje ikke så spennende, men absolutt nødvendig. Automatiseringssystemer er ofte mer følsomme for isolasjonsfeil enn vanlige installasjoner. Jeg bruker en Megger MIT320 som tester med både 250V, 500V og 1000V. Viktig å vite hvilken spenning du skal teste med – mange elektroniske komponenter tåler ikke 1000V testing!

Network-testere har blitt mer og mer viktig etterhvert som alt blir koblet sammen med Ethernet. Jeg har investert i en Fluke Networks CableIQ som kan verifisere om nettverkskablene dine faktisk kan levere den båndbredden du trenger. Spesielt viktig når du jobber med IP-baserte kamerasystemer eller industrielle nettverk.

Programmeringsverktøy og håndholdte terminaler

Å herregud, hvor mye jeg har slitt med dårlige programmeringsverktøy gjennom årene! Det er ikke alltid du har tilgang til en PC på arbeidsplassen, og da trenger du håndholdte løsninger som fungerer.

For PLS-programmering er det mange som svarer på de forskjellige merkene. Siemens har sin SIMATIC Field PG M6, som er praktisk talt en ruggedized laptop designet spesifikt for industribruk. Men den koster en formue! Jeg har ofte brukt min vanlige laptop med tilkoblingskabel til PLS-ene, men det kan være litt tricky når du står på en stige i et støvete maskinrom.

Håndholdte terminaler som Siemens SIMATIC HMI KTP Mobile eller ABB’s CP635 HMI er fantastisk for quick troubleshooting. Du kan koble deg direkte til et automatiseringssystem og se prosessdata i sanntid. Jeg har en gammel Siemens TP177 som jeg fortsatt bruker – den har reddet meg mange ganger når hovedoperatørpanelet har kræsjet.

En HART-kommunikator er også verdt å vurdere hvis du jobber mye med prosessinstrumentering. Mange moderne sensorer og aktuatorer har HART-funksjonalitet som lar deg kalibrere og diagnostisere dem direkte. Rosemount 475 er gullstandarden, men det finnes rimelige alternativer som gjør jobben like bra for de fleste formål.

Håndverktøy spesifikt for automatiseringsarbeid

Greit nok, elektronikk er bra, men vi må jo fortsatt bruke hendene våre! Automatiseringsarbeid krever ofte mer presisjon enn vanlig elektrikerarbeid. Du jobber med mindre komponenter, tettere rom, og alt må være ekstremt nøyaktig.

ESD-sikre verktøy er ikke bare «nice to have» – de er helt nødvendige. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg ødela en dyr frekvensomformer bare ved å berøre feil komponent uten å være jordet. Nå har jeg alltid med meg en ESD-sikker skrutrekkersett og et jordingsbånd. Weller eller Wera lager gode sett som holder i mange år.

Krimpeverktøy for forskjellige kontakttyper er også essensielt. Du kommer til å jobbe med alt fra små D-sub kontakter til store industrielle stikkontakter. Jeg har investert in et modulært system fra Molex hvor jeg kan bytte ut bakker for forskjellige kontakttyper. Litt dyrt i innkjøp, men så praktisk i bruk!

Presisjonsavhuder er kanskje det mest undervurderte verktøyet i kassen min. Automatiseringskabel er ofte skjermede og flerledede, og du må avrundere hver enkelt leder eksakt riktig lengde. En dårlig avhuder kan ødelegge lederne eller gi dårlig kontakt. Jeg bruker en Jokari System 4-70 som kan justeres for forskjellige kabeltyper.

Verktøytype	Anbefalt modell	Pris (ca.)	Viktigste funksjon
Digitalmultimeter	Fluke 87V	4500 kr	Presise 4-20mA målinger
Oscilloskop	Rigol DS1054Z	3500 kr	Signalanalyse over tid
Loop-kalibrater	Fluke 707	3200 kr	Simuler/måle 4-20mA
Isolasjonsmåler	Megger MIT320	2800 kr	Isolasjonstesting
Network-tester	Fluke CableIQ	4800 kr	Nettverkskabeltest

Programvare og lisenser du trenger

Dette er en kostnadspost mange glemmer å budsjettere for, altså. Programvare for automatisering kan være sinnsykt dyrt, og du trenger ofte flere lisenser avhengig av hvilke systemer du jobber med.

Siemens TIA Portal er grunnleggende hvis du jobber med Siemens-utstyr (som er ganske vanlig i Norge). En grunnlisens koster rundt 15000-20000 kroner, og det er bare for STEP 7 Basic. Skal du ha HMI-funksjonalitet og safety-funksjoner kommer du opp i 50000+ kroner. Heldigvis kan mange arbeidsgivere dekke dette, men som selvstendig må du regne med store investeringer.

Rockwell/Allen-Bradley har RSLogix (eller Studio 5000 som det heter nå) som er like dyrt som Siemens. Schneider Electric har EcoStruxure Machine Expert som er litt rimeligere, men fortsatt en betydelig investering. Jeg anbefaler å starte med det merket som er mest vanlig i ditt område – i Oslo-regionen er det ofte Siemens eller ABB.

For HMI-programmering trenger du ofte separate lisenser. WinCC, FactoryTalk View, eller Citect koster alle godt over 10000 kroner per lisens. Og glem ikke årlige vedlikeholdsavgifter på 15-20% av opprinnelig pris!

Sikkerhetsutstyr for automatiseringsarbeid

Sikkerhet er så utrolig viktig innen automatisering, kanskje enda viktigere enn ved vanlig elektrikerarbeid. Du jobber ofte med høyere spenninger, større strømmer, og systemer som kan starte opp når du minst venter det.

Lockout/tagout (LOTO) utstyr er absolutt kritisk. Jeg har et stort sett med påhengsløser, tagges og blokeringsutstyr for forskjellige brytere og ventiler. Brady eller Master Lock lager gode systemer. Det koster ikke så mye, men kan redde livet ditt! Jeg har opplevd systemer som startet automatisk på grunn av en timer eller ekstern signal – uten LOTO kunne det endt ille.

Arc flash-beskyttelse er noe jeg har blitt mye mer bevisst på de siste årene. CAT IV-målere og riktig personlig verneutstyr er ikke bare lurt – det er ofte lovpåkrevd på industristeder. En arc flash-kalkulering kan vise at du trenger kategori 2 eller 3 PPE, som betyr spesielle drakter og visirer.

Gass-deteksjon kan være nødvendig enkelte steder. Jeg har en gammel Honeywell BW Clip som varsler om farlige gasser. Ikke nødvendig på alle jobber, men hvis du jobber i prosessindustri eller på oljeanlegg er det ofte påkrevd.

Transport og oppbevaring av automatiseringsverktøy

Etter å ha samlet alle disse verktøyene trenger du et sted å oppbevare dem! Automatiseringsverktøy er ofte dyrere og mer følsomme enn vanlige elektrikerverktøy, så ordentlig oppbevaring er viktig.

Jeg har investert i en Pelican-koffert for de mest verdifulle instrumentene. Den er vanntett, støtsikker og har skuminnlegg som jeg har tilpasset mine verktøy. Litt tungt å bære rundt på, men jeg sover godt om natten når jeg vet at fluke-meteren min er trygg!

For daglig bruk har jeg en Veto Pro Pac MC verktøyveske. Den er designet spesifikt for elektrikere og har mange lommer for forskjellige instrumenter. Viktig å holde elektroniske verktøy adskilt fra mekaniske verktøy som kan lage støv eller spon.

Bil-organisering er også viktig. Jeg har bygget hyller i varebilen min hvor hver type verktøy har sin faste plass. Det sparer meg for mye tid og frustrasjon når jeg kommer på jobb og vet eksakt hvor alt er.

Vedlikehold og kalibrering av måleutstyr

Dette er noe mange glemmer helt til det er for sent! Dyre måleinstrumenter må vedlikeholdes og kalibreres jevnlig for å gi nøyaktige resultater. Første gang jeg sendte multimeteret mitt til kalibrering hos Fluke fikk jeg seg sjokk – det avvek med nesten 2% på enkelte målinger. Det hadde jeg ikke merket i daglig bruk, men ved presise målinger kunne det vært kritisk.

De fleste produsentene anbefaler årlig kalibrering. Fluke, Keysight og andre store merker har servicesenter i Norge, men det koster gjerne 2000-3000 kroner per instrument. Mange arbeidsgivere har serviceavtaler som dekker dette, men som selvstendig må du budsjettere for det.

Enklere vedlikehold som batteriskift og rengjøring kan du gjøre selv. Jeg har alltid reservebatterier til alle instrumentene mine, og rengjør dem jevnlig med isopropanol og q-tips. Spesielt viktig å holde kontakter rene – korrosjon kan gi falske målinger.

Oppbevaring i riktig temperatur og fuktighet er også viktig. Elektroniske instrumenter liker ikke store temperatursvingninger eller høy luftfuktighet. Jeg har alltså silica gel-poser i verktøykoffertene mine for å absorbere fuktighet.

Tips for forlengelse av utstyrets levetid

Gjennom årene har jeg lært noen triks for å få verktøyene til å vare lengre. Først og fremst: aldri legg instrumenter oppå hverandre uten beskyttelse. Skjermene på moderne instrumenter er overraskende følsomme for riper.

Kabelbeskyttelse er en annen ting. Måleledningene på dyre instrumenter kan koste 500-1000 kroner å erstatte, så jeg er ekstremt forsiktig med hvordan jeg ruller dem opp og oppbevarer dem. Aldri klem dem fast under tunge gjenstander eller la dem ligge der folk kan tråkke på dem.

Riktig av- og påslåing er også viktig. Mange instrumenter har oppstartsekvenser som må følges, og plutselig strømbrudd kan korrupte minnet. Jeg bruker alltid UPS (avbruddsfri strømforsyning) når jeg programmer PLS-er på steder med ustabil strømforsyning.

Nye teknologier og fremtidige verktøybehov

Automatiseringsbransjen utvikler seg vanvittig raskt! Det som var toppmoderne for fem år siden kan være helt utdatert i dag. Som automatiseringselektriker må du hele tiden følge med på nye teknologier og verktøy.

IoT og Industry 4.0 har endret mye av det vi gjør. Nå handler det ikke bare om å programmere en PLS til å styre en prosess – alt skal kobles til nett, data skal logges i skyen, og vi skal kunne overvåke alt fra mobiltelefonen. Det betyr nye verktøy for nettverkskonfigurering, cybersikkerhet og dataanalyse.

Wireless-teknologi blir også mer vanlig. Tidligere måtte vi trekke kabler til alle sensorer og aktuatorer. Nå kan vi ofte bruke WirelessHART, Zigbee eller andre trådløse protokoller. Det krever nye typer testverktøy og antenneanalysatorer som jeg ikke trengte før.

Augmented reality (AR) og virtuell virkelighet (VR) begynner også å komme inn i bransjen. Jeg har testet AR-briller som kan vise meg schematiske tegninger overlappet på det fysiske utstyret – det er ganske imponerende! Foreløpig er det dyrt og ikke helt modent, men jeg tror det kommer til å endre måten vi jobber på.

• Trådløse måleinstrumenter med app-integrasjon
• AR-briller for overlaying av schematiske tegninger
• Cloud-baserte programmeringsplattformer
• AI-assisterte feildiagnose-verktøy
• Cybersikkerhetsverktøy for industrielle nettverk
• Avanserte vibrasjonsanalysatorer for prediktivt vedlikehold
• Høyoppløselige termokameraer for elektrisk inspeksjon

Budsjettering og investering i automatiseringsverktøy

La meg være helt ærlig med deg: det å bygge opp en skikkelig verktøysamling for automatisering koster skjorta! Jeg har brukt over 200.000 kroner på verktøy og programvare gjennom årene. Men det er en investering som betaler seg tilbake gjennom økt effektivitet og mulighet til å ta på seg mer komplekse (og bedre betalte) oppdrag.

Jeg anbefaler å starte med det mest grunnleggende og bygge opp gradvis. Et skikkelig multimeter og oscilloskop kommer deg langt i starten. Programvare kan du ofte lære deg på jobb før du investerer i egne lisenser. Mange arbeidsgivere vil også sponse verktøy hvis de ser at du satser på automatisering.

Lånefinansiering kan være aktuelt for store investeringer. Mange verktøyleverandører tilbyr 0% finansiering, og skattemessig kan du trekke fra investeringer som selvstendig næringsdrivende. Snakk med regnskapsføreren din om hvordan du best kan strukturere innkjøpene.

Bruktmarkedet kan også være interessant, spesielt for eldre programvare som fortsatt fungerer bra. På finn.no og lignende kan du finne gode tilbud, men vær forsiktig med lisensavtaler og supportmuligheter.

Prioriteringsliste for nye automatiseringselektrikere

1. Kvalitets digitalmultimeter med 4-20mA måling (Fluke 87V eller tilsvarende)
2. Grunnleggende oscilloskop (Rigol DS1054Z eller lignende)
3. Loop-kalibrater for prosess-signaler (Fluke 707/717)
4. ESD-sikre verktøy og jordingsutstyr
5. Lockout/tagout sikkerhetsutstyr
6. Programvare for det mest vanlige PLS-merket i ditt område
7. Isolasjonsmåler for høyspenning
8. Network-testere for industrielle nettverk
9. Termokamera for elektriske inspeksjoner
10. Håndholdt terminal for HMI/PLS-kommunikasjon

Spesialiserte verktøy for ulike automatiseringsbransjer

Ikke all automatisering er likt! Gjennom årene har jeg jobbet i forskjellige bransjer, og hver har sine spesifikke verktøybehov. La meg dele noen erfaringer fra forskjellige områder jeg har jobbet med.

Innen prosessindustri (olje, gass, kjemi) er HART-kommunikasjon og Ex-sertifisert utstyr helt kritisk. Jeg måtte investere i en Fluke 709H loop-kalibrater som er sertifisert for farlige områder (Ex ia). Den koster dobbelt så mye som en vanlig kalibrater, men uten den kunne jeg ikke jobbe på mange steder. Gass-deteksjon er også påkrevd – jeg har brukt både Honeywell og MSA-detektorer avhengig av kundens krav.

Bygningsautomatisering krever ofte verktøy for BACnet, Modbus og KNX/EIB. Jeg har en Weinzierl KNX/EIB USB Interface som lar meg programmere og diagnostisere KNX-installasjoner. For BACnet bruker jeg Visual Test Shell fra Cimetrics – litt kronglete programvare, men den gjør jobben når man må troubleshoote komplekse HVAC-systemer.

Innen matindustri er hygiene og rengjøring kritisk. Jeg har investert i IP67-ratede instrumenter som tåler høytrykksspyling. Fluke lager spesialversjoner av sine multimetre som er helt tette – litt dyrere, men du slipper å kjøpe nytt utstyr hver gang det blir våtvasket!

Samarbeid med leverandører og support

En ting jeg har lært gjennom årene er viktigheten av å bygge gode relasjoner med verktøyleverandører. Det er ikke bare snakk om å kjøpe billigst mulig – god support og service kan være avgjørende når du står fast på en jobb.

Fluke har fantastisk kundeservice i Norge. Når multimeteret mitt gikk i stykker midt i et stort prosjekt, lånte de meg et erstatningsinstrument mens mitt var til reparasjon. Slik service er verdt å betale ekstra for! Siemens og ABB har også gode supportorganisasjoner, men de kan være litt byråkratiske hvis du ikke har stor servicekontrakt.

Lokale distributører kan også være gull verdt. Jeg har bygget opp et godt forhold til en leverandør her i Oslo som ofte kan få tak i reservedeler samme dag, eller låne ut demoutstyr når jeg skal teste noe nytt. De holder også kurs og workshops som holder deg oppdatert på ny teknologi.

Online-ressurser blir også stadig viktigere. YouTube er faktisk blitt min go-to for å lære nye verktøy og teknikker. Kanaler som «Automation Direct» og «RealPars» har reddet meg mange ganger når jeg har stått fast med et ukjent system.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Gjennom alle årene jeg har jobbet med automatisering har jeg gjort en del dumme feil. La meg dele noen av dem så du kan unngå de samme fallgruvene!

Første store feilen min var å stole blindt på måleinstrumentene uten å sjekke at de faktisk fungerte korrekt. Jeg holdt på med et komplisert signal-problem i flere timer før jeg innså at måleledningene mine hadde dårlig kontakt. Nå tester jeg alltid instrumentene på et kjent signal først – som å måle batterienes egen spenning.

En annen klassiker er å glemme å dokumentere innstillinger før man begynner å endre på dem. Jeg har ødelagt flere fungerende systemer ved å eksperimentere uten å notere originalinnstillingene. Nå tar jeg alltid bilder av skjermer og noterer ned alle parametre før jeg begynner å tulle med noe.

ESD-skader har jeg dessverre gjort flere ganger. Den dyreste var en frekvensomformer til 30.000 kroner som jeg brente opp ved å ikke bruke jordingsbånd. Nå er jeg nesten paranoid på ESD-beskyttelse – alltid jordingsbånd og ESD-sikre verktøy når jeg jobber med elektronikk.

Kabelmerking er en annen ting jeg var slurvete med i starten. Når du jobber med systemer som har hundrevis av signaler, kan manglende merking koste deg timer med feilsøking senere. Jeg bruker nå en Brother P-touch printer for alle kabler – tar litt ekstra tid, men sparer enormt mye senere.

Sjekkliste for å unngå vanlige feil

• Test alltid måleinstrumenter på kjente signaler først
• Ta bilder og noter ned originalinnstillinger før endringer
• Bruk alltid ESD-beskyttelse ved arbeid med elektronikk
• Merk alle kabler og tilkoblinger tydelig
• Verifiser strømforsyning før du kobler til utstyr
• Dobbeltsjekk polaritet på DC-signaler
• Sjekk kommunikasjonsinnstillinger (baud rate, paritet, etc.)
• Ha alltid backup av programmer og konfigurasjoner

Hvor kjøpe verktøy og hva som lønner seg

Etter mange år med innkjøp har jeg lært hvor jeg får best verdi for pengene. Det er ikke alltid det billigste som lønner seg, men det dyreste er heller ikke automatisk best.

For kvalitetsinstrumenter som multimetre og oscilloskoper kjøper jeg gjerne fra autoriserte forhandlere som Elfa, RS Components eller Conrad. De koster litt mer enn grå import, men du får ordentlig garanti og norsk support. Jeg har opplevd flere ganger at grå import ikke har fått service eller reservedeler.

Programvare kjøper jeg alltid fra autoriserte forhandlere eller direkte fra produsenten. Det kan være fristende å finne «alternativer» på nettet, men lisensbrudd kan få alvorlige konsekvenser. Bedre å starte med gratis alternativer som OpenPLC eller CODESYS før du investerer i kommersielle løsninger.

Bruktmarkedet kan være bra for eldre utstyr som fortsatt fungerer utmerket. Mange industrielle instrumenter er bygget for å vare i tiår, så en 10 år gammel Fluke-meter kan fortsatt være bedre enn en splitter ny kinesisk billig-variant. Bare sjekk at du kan få tak i kalibreringssertifikater og reservedeler.

Online vs fysiske butikker – jeg liker å handle verktøy fysisk når det er mulig. Du kan se og føle på produktet, og får ofte bedre rådgivning. Men for spesialutstyr som ikke finnes i vanlige butikker, er online ofte eneste mulighet. Da bruker jeg helst velkjente nettsteder som Amazon Business eller RS Online.

Fremtiden for automatiseringselektrikere og verktøy

Når jeg tenker tilbake på hvordan faget var da jeg begynte for over ti år siden, og ser hvordan det har utviklet seg, blir jeg helt matt! Teknologien endrer seg så fort at det kan være vanskelig å henge med.

Cloud-baserte løsninger kommer mer og mer. I stedet for å programmere PLS-er lokalt, kan vi nå gjøre mye av jobben remote. Det åpner helt nye muligheter, men krever også nye typer sikkerhetstiltak og verktøy. Jeg har begynt å lære meg om VPN-oppsett og cybersikkerhet – ting jeg aldri tenkte jeg skulle trenge som elektriker!

Kunstig intelligens begynner også å påvirke verktøyene våre. Fluke har lansert multimetre som kan identifisere hvilken type signal du måler automatisk. Det høres kanskje ikke så revolusjonerende ut, men det sparer faktisk tid og reduserer feilmålinger.

Jeg tror også vi kommer til å se mer standardisering av protokoller og grensesnitt. OPC UA blir mer og mer vanlig som universell kommunikasjonsstandard. Det kan bety at vi trenger færre spesialiserte verktøy for forskjellige merker, og mer universelle løsninger.

Når jeg snakker med yngre kolleger, ser jeg at de er mye mer komfortable med ny teknologi enn jeg var på deres alder. De lærer seg programming og nettverk som om det var helt naturlig. Det gir meg håp for fremtiden av faget vårt – vi blir bare mer kompetente og kan løse mer komplekse utfordringer.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om verktøy for automatiseringselektrikere

Hvilken utdanning trenger jeg for å jobbe med automatisering?

Som automatiseringselektriker trenger du grunnleggende elektrikerutdanning (fagbrev elektriker) som basis. Deretter anbefaler jeg sterkt å ta videreutdanning innen automasjon og styreteknikk. Mange tekniske skoler tilbyr kurs i PLS-programmering og prosessregulering. Jeg tok selv et ettårig kurs i industriell automasjon etter fagbrevet, og det var helt avgjørende for karrieren min. Du kan også lære mye through sertifiseringsprogrammer fra leverandører som Siemens, ABB og Rockwell. Det er dyrt, men arbeidsgivere setter stor pris på slike sertifiseringer.

Hvor mye koster det å etablere seg som automatiseringselektriker?

Det er en tøff spørsmål fordi kostnadene kan variere enormt avhengig av hvilke bransjer du vil jobbe i. For et grunnleggende sett med verktøy kan du regne med 80.000-120.000 kroner. Det inkluderer kvalitetsmåleinstrumenter, sikkerhetsutstyr, og basic programvare. Hvis du skal jobbe med prosessindustri eller kritiske systemer, kan kostnadene lett doble seg på grunn av Ex-sertifisert utstyr og dyre programvarelisenser. Jeg anbefaler å starte som ansatt hos en arbeidsgiver som kan dekke de største investeringene, og gradvis bygge opp egen verktøypark etterhvert som du får erfaring og inntekt.

Hvilke merker anbefaler du for måleinstrumenter?

Fluke er gullstandarden for elektriske måleinstrumenter – de er dyre, men kvaliteten og påliteligheten er enestående. Jeg har brukt Fluke-utstyr i over ti år uten større problemer. For oscilloskoper anbefaler jeg Rigol eller Siglent som gir mye funksjonalitet for pengene. Keysight (tidligere Agilent) lager også utmerket utstyr, men er ofte dyrere. For spesialisert prosess-instrumentering er Rosemount, Endress+Hauser og Krohne gode valg. Unngå ukjente kinesiske merker for kritiske målinger – de kan være unøyaktige og ha dårlig langtidsstabilitet.

Hvor ofte må instrumentene kalibreres?

De fleste presisjonsinstrumenter bør kalibreres årlig for å opprettholde nøyaktigheten. Dette er spesielt viktig hvis du jobber med kritiske målinger eller i regulerte industrier. Kostnaden ligger typisk på 2000-4000 kroner per instrument avhengig av kompleksitet. Noen instrumenter som oscilloskoper kan klare seg med kalibrering hvert 2-3 år hvis de ikke brukes til kritiske målinger. Jeg anbefaler å holde oversikt over kalibreringsdatoer og budsjettere for dette som en driftskostnad. Mange service-senter tilbyr også «drop-in» kalibrering som kan være rimeligere enn å sende instrumenter i posten.

Kan jeg bruke vanlige elektrikerverktøy til automatiseringsarbeid?

Grunnleggende verktøy som skrutrække, tang og avhudere kan du absolutt bruke, men du trenger spesialiserte instrumenter for måling og programmering. Et vanlig digitalmultimeter fra Biltema duger ikke til presise 4-20mA målinger eller troubleshooting av komplekse signaler. Du trenger også ESD-sikre verktøy når du jobber med følsom elektronikk. Jeg anbefaler å starte med de verktøyene du har og gradvis investere i spesialisert utstyr etterhvert som du får erfaring og ser hvilke behov du har. På elektro-begreper-siden vår finner du forklaringer på mange tekniske termer som kan være nyttige.

Hvilken programvare skal jeg lære først?

Det avhenger av hvilke systemer som er vanlige i ditt geografiske område og hvilken bransje du vil jobbe i. I Norge er Siemens TIA Portal og ABB Automation Builder ganske vanlige. Jeg anbefaler å starte med det som er mest brukt av dine potensielle arbeidsgivere eller kunder. Du kan ofte få gratis trial-versjoner for å teste og lære grunnleggende programmering. Codesys er også verdt å se på siden det brukes av mange forskjellige PLS-produsenter. Start med en enkel simulator hjemme før du investerer i dyr programvare – det finnes mange gode YouTube-tutorials som lærer deg grunnprinsippene.

Er det lønnsomt å spesialisere seg på automatisering?

Absolutt! Automatiseringselektrikere har generelt høyere lønn enn vanlige elektrikere fordi arbeidet krever spesialkompetanse. Jeg har sett lønninger på 600.000-800.000+ for erfarne automatiseringselektrikere, særlig hvis du kan jobbe offshore eller i prosessindustrien. Etterspørselen er også økende siden alle bransjer digitaliserer og automatiserer prosessene sine. Det krever betydelige investeringer i utdanning og verktøy, men det betaler seg tilbake ganske raskt. Mange av jobbene er også mer interessante og utfordrende enn rutine-elektrikerarbeid – du jobber med problemløsning og optimalisering i stedet for bare installasjon.

Hvordan holder jeg meg oppdatert på ny teknologi?

Det er kritisk viktig å hele tiden lære seg nye ting i denne bransjen! Jeg bruker flere kilder: YouTube-kanaler som «Automation Direct» og «RealPars» har utmerket teknisk innhold. LinkedIn Learning og Udemy har gode kurs innen PLS-programmering og industrielle nettverk. Leverandørene selv holder ofte webinarer og kurs – Siemens, ABB og Rockwell har gode utdannigsprogrammer. Fagblader som «Teknisk Ukeblad Automation» og internasjonale publikasjoner holder deg oppdatert på trender. Ikke minst – snakk med kolleger og delta på fagmesser. Automatisering2025-messen i Lillestrøm er fantastisk for å se ny teknologi og nettverke med andre fagfolk.