Scanpalm - Washingtonia

Washingtonia

Washingtonia robusta, meksikansk viftepalme, kan plasseres omtrent i samme gate som Jubaea chilensis når det gjelder kravene om milde vintrer, men kravene til sommervarme er noe høyere. Unge og nyutplantede eksemplarer av Washingtonia robusta er nokså skjøre og vil få en hard omgang dersom kvikksølvet synker ned mot -5 °C, spesielt dersom kuldeperioden varer noen dager. Plant derfor så store eksemplarer av denne palmen som mulig, ettersom de tåler atskillig mer. Når palmen har satt seg skikkelig i jorden vil den fremstå som enda sterkere. De eldre og etablerte eksemplarene er herdig ned mot -8 °C, selv om kulden skulle vare noen dager. Går temperaturen under -10 °C begynner selv de etablerte eksemplarene å få det tøft, spesielt bladene.

Denne palmen er et syn å skue, spesielt i vind da den svaier frem og tilbake. Ettersom Washingtonia robusta kan bli opp mot 30 meter høy er det lett å forstå at stammen må være smidig og elastisk. Selve bladkronen er ikke spesielt stor ettersom det også er en tilpasning blant annet mot vindens nedrivende kraft. Bladene blir sjelden lenger enn 2 meter. I dag finner man enorme og grasiøse eksemplarer langs hele Venice Beach og Santa Monica Beach (Los Angeles), noe sikkert de fleste har sett i ulike Hollywood-produksjoner.

Washingtonia robusta kan gjerne plantes nær sjøen da den er svært salttolerant. Ellers så trives den i solen, men takler likevel fint skygge. Palmen tåler også meget godt tørke, men vokser og trives best med en del fukt i jorden. Om vinteren derimot vil ikke palmen ha mye vann, noe som innebærer at man burde beskytte treet mot den verste nedbøren. Kombinasjonen fukt og frost er, selvfølgelig, også svært uheldig. God drenering er selvsagt. W. robusta vil vokse langt senere i Skandinavia enn hva den er kjent for i sydligere strøk, hvor den er rangert til verdenstoppen når det gjelder veksthurtighet hos palmer. I bladkronen kan det komme stilker med blomster som senere blir til frø. Frøene spirer relativt raskt for å være frø fra en palme, samtidig er de meget vekstvillige.

Palmen stiller tøffe krav til temperaturer gjennom hele året, så utbredelsen i Skandinavia vil nok begrense seg til de gunstigste stedene langs kysten av Vest-Norge, kanskje også de mildeste delene av Danmark. Ellers så sørger veksthurtigheten hos W. robusta for at nye eksemplarer lett dyrkes frem, noe som igjen fører til forholdsvis lave priser hos hagesentrene. Dessverre er palmen sjeldent eller aldri å finne hos hagesentrer eller planteskoler i Skandinavia, noe som ikke er så rart da den er svært vanskelig å få til utendørs og høyst uvanlig som inneplante.

Washingtonia filifera er i høyeste grad verdt å nevne. Den skal være noe herdigere enn Washingtonia robusta, men akkurat hvor mye herdigere er usikkert. Etablerte eksemplarer av Washingtonia filifera skal fint kunne takle -10 °C dersom det er tørt og kuldeperiodens varighet ikke er mer enn et par døgn. En fin ting med Washingtonia filifera er at den kommer seg raskt etter en frostskade utover våren dersom temperaturene er gunstige.

I dag finner man denne svært tilpasningsdyktige palmene i mange klimasoner og miljøer. Palmen takler fint ekstrem tørke kombinert med svært høye temperaturer, men også nokså fuktige og kjølige forhold. Jordens pH-verdi har ikke stor innflytelse på palmen, ettersom den i dag vokser verden over i jordtyper fra svakt sur til tydelig basisk (opp mot en pH-verdi på 9 noen steder). Washingtonia filifera behøver ikke så mye sollys som Washingtonia robusta. Den klarer seg fint i halvskygge, men temperaturkravene øker da betraktelig. Sett i det store og det hele så har W. filifera og W. robusta omlag de samme temperaturkravene til vekst, mens W. robusta har noe høyere krav til sommertemperatur for å bygge opp vinterherdigheten.

W. filifera blir ikke så høy som W. robusta, men likevel kan den under gunstige forhold bli opp mot 20 meter høy. Bladene hos W. filifera blir lengre og er ikke så stive som bladene til W. robusta. Hos W. filifera er bladene heller ikke pakket så tett sammen som hos sin slektning. W. filifera har ikke de karakteristiske tornene, noe som til tider er nokså utpreget hos W. robusta.

Som hos Washingtonia robusta vil nok Washingtonia filifera ha en nokså begrenset etableringsmulighet i Skandinavia. Likevel burde den testes i alle stedene som er nevnt for Washingtonia robusta, samt deler av Sør-Sverige og større deler av Danmark.

Bilder:

Washingtonia robusta, Lanzarote sommeren 2003

Washingtonia filifera, Costa Dorada sommeren 2005

(Foto: Thomas Vestre)

Eksterne linker:

Interessant beretning om Washingtonia fra frø til stor plante (Engelsk)

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Flere bilder:

Costa Dorada - 2005

Menorca - 2006

Gran Canaria - 2007

Sør-Frankrike - 2008

Santorini - 2008

(Foto: Thomas Vestre)